promus

Norsk (bokmål)

Gutten i boka har det trasig hjemme, og sammen med rottevennen søker han ned i gangene under byen. Der får de venner og klarer seg bra uten skole og familie. Rottegutten kan snakke med rotta si, og sammen utforsker de verdenen under gatene i byen. Sammen med Ali Baba og de førti røverne stjeler de nok til livets opphold og litt til. En dag kommer Rottegutten over en skatt i en kjeller. Kjelleren tilhører to damer som ikke aner at de bor over en skatt. Da Ali Baba og røverne fjerner skatten, følger den ene damen, den husmoderlige Alma, etter og blir tatt med på røverfesten. Den snusfornuftige forskersøstera dukker også opp, og kommer raskt over mange hemmeligheter i underverdenen. Takket være skatten finner Rottegutten et nytt hjem hos Alma, og Ali Baba og røverne kommer opp i lyset igjen. Mari Osmundsen har skrevet en underfundig bok med en særpreget stemning om respekt og hengivenhet som viktige verdier i forholdet mellom både barn og voksne og mennesker og dyr. Språket er enkelt og k

Byen under byen

Dette er oppfølgeren til Den minste reven. Her handler det om revens første måneder på egen hånd, etter at revemor har måttet kaste ham ut. Ytre sett errevens mange eventyr temmelig røffe, med jakt på små skapninger som slett ikke har lyst til å bli spist, hårfine rømninger fra jegere og iltre sauer, møte med skabberev osv. Bokas underfundige og avvæpnende humor gjør likevel at det aldri blir virkelig skummelt. Fortellingen er engasjerende og velskrevet, og Osmundsen har lykkes med å gi dyra både menneskelige egenskaper og dyrepreg, uten at det ene kommer i veien for det andre. Jan- Kåre Øiens illustrasjoner i svart-hvitt kler fortellingen godt og understreker det humoristiske preget. Aschehoug, 1997.

Bare reven

En munter historie om den aller minste reven som slett ikke fikk nok skogmusunger til middag, selv om revemor og revefar jaktet hele dagen for å skaffe mat. Derfor var han alltid sulten. Ikke nyttet det å slåss for maten heller, liten som han var. Sulten og lei går han for å møte revemor og revefar for kanskje å få litt mat før de andre ungene. Revemammalukten fører ham like til hønsegården, hvor han graver seg under nettinggjerdet. Her finner menneskemoren som eier hønsegården ham. Hun tar i ham, løfter ham vekk og stenger ham inne i kjelleren sammen med katten. Heldigvis skjønner både mammaen og veslejenta at sulten gnager i ham. Den vesle reven får et deilig måltid mat, før han blir sluppet fri. Mett og glad kommer han hjem - og så lukter det menneskelukt av ham. Revemamma tisser litt ekstra godt på ungen sin for å få bort denne vondlukten. Det er blitt en underfundig historie, og veslerevens vandring på jakt etter mat fenger oss. Revefamilien har fått menneskelige trekk som vi akse

Mari Osmundsen

Som forfatter

Emner knyttet til Mari Osmundsen

Kontakt

Info

Nettstedet

Kontakt

Info

Nettstedet