promus

Norsk (bokmål)

Hemmeligheter og skam går i arv fra generasjon til generasjon, og fortielser former liv i romanen I Pantalones hus. Eva, 59, er nylig blitt enke. Hun er redaktør for oversatt litteratur, var gift med Sverre som var redaktør i et konkurrerende forlag. Eva har en voksen sønn, Jonas, som hun kjenner en uvilje for. Cornelia, 31, har brutt med trygge Thomas som hun har datteren Karla med. Cornelia jobber i en veske- og koffertbutikk og har egentlig ikke råd til leiligheten hun leier. På selveste julaften krysses de to kvinnenes veier.

I Pantalones hus

Dansk

«En måtte nok ha vært der» starter med at Tue blir kastet ut av leiligheten på Fredriksberg i København. Eierens siste ord til ham er «Du har vært en pest og en plage siden du flyttet inn. Bråk om natten. Oppskrapte gulv. Ødelagte kjøkkenhåndklær. Du spiser til og med maten min!» Han har ikke noe sted å dra, og å reise hjem til Skive og den voldelige faren er ikke noe alternativ. I stedet pakker Tue de få sakene han kan dra rundt på og sniker seg til å sove på jobben. Om dagen selger han avisabonnementer på gata, med vekslende hell. Victoria selger også abonnementer, hun har en vellykket arkitektmor og skal snart søke på kunstskole. For å være grei tilbyr hun Tue å overnatte på sofaen et par dager. Det gjør han gjerne, og han er en gjest det ikke er så lett å bli kvitt. Han nyter møtet med et helt annet hjem enn det han er vant til.

Man skulle nok have været der

Bok nummer to i trilogien om Tue, «En dag vil vi le av det», er fortsettelsen på fortellingen om Tue som forsøker å finne seg selv i en hverdag preget av ensomhet i en familie der de voksne ikke alltid klarer å være nettopp det, voksne. Det er en sterk roman om å vokse opp i fattigdom i utkanten av det danske velferdssamfunnet. Korsgaard tegner et portrett av en hardt prøvet familie med varme og respekt. Han skriver rett og slett slik at vi kan le av det, til tross for de sørgelige omstendighetene. I Danmark er Thomas Korsgaard utropt til et av landets mest oppsiktsvekkende og overbevisende litterære talenter. Da første bind i trilogien kom ut på norsk tidlig i 2023, jublet et samlet kritikerkorps, og romanen gikk rett inn på bestselgerlisten og ble liggende der.

En dag vil vi grine af det

Hvis det skulle komme et menneske er en sterk roman om fattigdom i utkanten av det danske velferdssamfunnet, om å være barn i en familie som mangler overskudd både av penger og følelser. Og om å være overlatt til seg selv og måtte ta altfor mye ansvar altfor tidlig i livet. Men det er også fortellingen om en oppfinnsom og nysgjerrig gutt med stor skapertrang. En gutt som kommer til å vokse opp og finne sin egen vei, uansett hvilken motgang livet byr på. Og ikke minst å aldri, ALDRI glemme hvor man kommer fra. Korsgaard forteller med svart humor og så sterk empati med personene sine. Thomas Korsgaard er født i 1995, han har utgitt én novellesamling, som han mottok EUs litteraturpris for, og trilogien om Tue, som han blant annet har blitt æret med De Gyldne Laurbær for.

Hvis der skulle komme et menneske forbi

Olive, igjen

Engelsk

Olive Kitteridge er barsk og litt hyklersk, men høyst elskverdig. Boken følger henne inn i den andre halvdelen av livet hennes mens hun navigerer seg gjennom de påfølgende forandringene i seg selv og hos de rundt henne. Etter hvert som hun blir eldre må hun tilvenne seg det nye livet med sin andre ektemann og utfordre sin bortkomne sønn og familien hans til å akseptere henne. Hun opplever tap og ensomhet, står på sidelinjen av sine venners triumfer og sorger, og åpne seg for nye livserfaringer. Omtalen er utarbeidet av BS.

Olive, again

Noras mor døde i barselseng, og hun vokser opp med faren og tjenestefolkene på den staselige Lysgården utenfor Molde.  Mens faren er opptatt av de store samfunnsanliggende spørsmål, lever Nora sitt sorgløse liv med venninner og svermeriske drømmer om framtiden. Da Thorvald Helmer flytter inn på gården, tror Nora at han er alt hun har ventet på. Men alle drømmer og illusjoner brister og blir til erfaringer som har kraft til å forandre alt.  Romanen er fritt etter Henrik Ibsens «Et dukkehjem» og er en del av Ibsen NOR, hvor tre av vår tids store skandinaviske forteller har latt seg inspirere av Ibsen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Nora

«Gruppen» skildrer unge urbane kvinners strev med sex, relasjoner og karriere. Vi følger åtte unge kvinner som uteksamineres fra eksklusive Vassar College i New York på 1930-tallet. De er smarte og ambisiøse og fast bestemte på at de ikke skal bli som deres mødre. De vil ha karriere, gifte seg av kjærlighet, engasjere seg politisk og fram for alt alltid være venner. Men virkeligheten innhenter dem og livet blir ikke helt som planlagt. Venninne blir på ulikt vis tvunget inn i tradisjonelle og ufrie liv med ekteskap og barn og det som hører med. «Gruppen» utkom første gang i 1963. Den regnes som en milepæl i den moderne litteraturen. Omtalen er utarbeidet av BS.

The group

Kurdistan, 1986. Frmesk blir født, uønsket av sin far fordi hun er jente. Farmoren insisterer på at spedbarnet skal omskjæres, men moren er redd for at det skjøre barnet ikke vil overleve inngrepet. Enda mer frykter hun ektemannens trusler om å begrave datteren levende. Moren ser bare én utvei, å la henne vokse opp hos sine egne foreldre. Frmesks mormor er dødevasker, en som tar hånd om døde jenter og kvinner drept i vanære eller skam. Det er et kjærlig hjem, men etter hvert som tiden går blir det umulig å skjerme barnebarnet mot truslene som nærmer seg fra alle kanter. Hun vokser opp i et svært urolig område preget av vold, krig og folkemord, noe som danner bakteppe for denne romanen om et ekstremt utsatt jenteliv. Dette er pocketutgaven av den den dansk-kurdiske forfatteren Sara Omars debutbok. Omtalen er utarbeidet av BS.

Dødevaskeren

Dette er historien om innbyggerne i den støvete landsbyen Amgash i Illinois - hjemstedet til den vellykkede New York-baserte forfatteren Lucy Barton. Etter sytten års fravær er hun endelig tilbake for å besøke søsknene sine. Vi treffer blant annet to søstre. Den ene har gitt avkall på all selvrespekt i bytte mot en rik ektemann, den andre har funnet sin sjelevenn i en bok. Vaktmesteren på skolen får utfordret troen sin i møte med en mann han prøver å hjelpe. En voksen kvinne lengter etter omsorg, samtidig som hun gradvis forsones med at moren forlot henne for å søke lykken i et annet land. «Hva som helst er mulig» er et intimt drama om mennesker som sliter med å forstå seg selv og andre. Elizabeth Strout fikk mye oppmerksomhet for sin forrige roman, «Jeg heter Lucy Barton»

Anything is possible

Lucy Barton er på bedringens vei fra det som skulle ha vært en enkel operasjon. Hennes mor, som hun ikke har snakket med på mange år, sitter plutselig en dag på sykehusværelset. Morens uventede besøk vekker sterke minner i Lucy: om den fattigslige barndommen i Illinois, flukten til New York og ønsket om å bli forfatter, vaklende ekteskap og kjærligheten til de to døtrene. Elizabeth Strout fikk Pulitzer-prisen for «Olive Kitteridge» i 2009. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hilde Rød-Larsen

Som forfatter

Som oversetter

Emner knyttet til Hilde Rød-Larsen

Kontakt

Info

Nettstedet

Kontakt

Info

Nettstedet

Hilde Rød-Larsen

Som forfatter

I Pantalones hus : roman

Som oversetter

En måtte nok ha vært der

En dag vil vi le av det

Hvis det skulle komme et menneske

Olive, igjen

Nora : roman

Gruppen

Dødevaskeren

Hva som helst er mulig

Jeg heter Lucy Barton

Emner knyttet til Hilde Rød-Larsen

Kontakt

Info

Nettstedet