promus

Norsk (bokmål)

Tragedien kaster lange skygger inn i fortellingen om den jødiske familien i Markveien 25, på Grünerløkka i Oslo. Quisling selv var én av gjerningsmennene da antikvitetshandler Watchmans hjem ble plyndret. I høst, 26. november, er det åtti år siden Philip og Florence Watchman og deres sekstenårige adoptivsønn Arthur ble deportert med D/S Donau. Alle tre ble drept i Auschwitz 1. desember 1942. De ble fratatt alt. Bodil Stenseth som oppdaget den gamle forbrytelsen mens hun arbeidet med en bok om Villa Grande, har fortsatt å grave i arkivene. Ut ifra mange små og spredte kilder, holdt opp mot et bredt bakteppe, tegnes konturene av en suksessrik, integrert innvandrerfamilie. Philip Watchman var som kona fra Tsar-Russland, og hadde gjort en utrolig klassereise. Rett etter ankomsten våren 1913 greide han å knekke koden i den særnorske antikvitetsbransjen. Han drev det stort som oppkjøper, og var også en kjent antikvitetshandler rundt om i hele Norge. Høsten 1942 hadde Watchman i flere år hatt forretning i Oslo sentrum, Tordenskiolds gate 6B. Under okkupasjonen er det et brutalt faktum at hans bransje var involvert i «tyvegodstrafikken» med konfiskert jødisk innbo. Så fortellingen har et langt og hjerteskjærende etterspill.

Antikvitetshandler Watchman

I denne boken forteller Bodil Stenseth om dramaet i det norske Amerika - om ekteparet Muus'. Høsten 1879 la Oline Muus inn en rettslig klage på hennes ektemann, pastor Bernt Muus - en av de mest prominente skikkelsene i det norsk-amerikanske miljøet. Hun anklaget mannen sin for å ha vanskjøttet både barna og henne i mange år, samt å ha underslått penger som Oline hadde fått med seg fra familien i Norge. Prestekona gikk til sivilt søksmål mot mannen, og ønsket i tillegg rettens medhold i at hun hadde krav på skilsmisse. Det ble en amerikansk rettssak og en parallell kirkerettssak i den norsk lutherske kirken i Holden. Striden var den første store sosietetsskandalen i det norske Amerika, og utgangspunkt for intens debatt om religion, kvinnefrigjøring og integrasjon. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fru Muus' klage

Sonja Henie (1912-1969) var kvinnen som virkeliggjorde mange av sine drømmer. Ni måneder etter at hun hadde vunnet sitt siste av tre strake olympiske mesterskap (i 1928, -32 og 36), etablerte hun seg som "One in a Million" i Hollywoods drømmefabrikk. Foran lå 11 spillefilmer fylt av visuell ekstravaganse, fengende musikk og fabelaktig dans. I en verden av sladder og rykter, løgner og halvsannheter drev hun freidig og frekt frem både i film og forretning. Sonja Henie var en av de første som kombinerte toppidrett og underholdning, trening og ekshibisjonisme. Mot drømmebildet av en hvit uskyld på isen skapte hun en målrettet karriere som var enestående i sportsverdenen (27 store mesterskap). Lenge før dagens trender iscenesatte Sonja Henie spillet rundt femininitet og glamour, kropp og sport. Hun var vår tids moderne idrettskvinne som endte som kunstsamler og mesén. Gjennomill. med fotos, de fleste i sv/hv. Har oversikter over mesterskap, spillefilmer, litteratur, dokumentarfilmer og kilder, samt bildeliste.

Sonja Henie

Lund Kommune

Bøker som ligner på “{title}”

Titler i huskeliste

Utestående gebyr og titler knyttet til gebyr

titler

Sonja Henie (kunstløper og skuespiller), 1912-1969

Ekteskap

Jøder - Norge - Holocaust

Andre verdenskrig

Oline Muus (prestefrue), 1838-1922

Bernt Julius Muus (prest), 1832-1900

Innvandrere - USA - Fra Norge

Goodhue County (Minnesota, USA) - Kulturhistorie

Watchman, familien

Jøder - Oslo - Grünerløkka - Historie - 1940-1949

Bodil Stenseth

Som forfatter

Emner knyttet til Bodil Stenseth

Kontakt

Info

Nettstedet

Kontakt

Info

Nettstedet

Bodil Stenseth

Som forfatter

Antikvitetshandler Watchman : familien som ble borte

Fru Muus' klage : ekteskapsskandalen som rystet det norske Amerika

Sonja Henie : kvinne på is

Emner knyttet til Bodil Stenseth

Kontakt

Info

Nettstedet