Jeg-et i diktsamlingen "Rød fødekvinne" ser tilbake på den usentimentale barndommen sin på gården. Etter at faren begikk selvmord og moren døde brått, ble jeg-et trukket mot naturen, til skogen. Lydene i skogen, økseslag og fallende trær ga henne en slags ro. Som voksen blir ønsket om å få egne barn altoppslukende. Slekten må føres videre, koste hva det koste ville. I Guåkers dikt blandes det humoristiske og alvorlige. Diktene er aggressive og djerve om død, kvinnekropp, barnløshet og en slags kjærlighet. Omtalen er utarbeidet av BS.
