Ei roleg tid, ein stad verna for verda. Utan krigslarm. Rett nok small det atomprøver, men smella var langt borte. Slik tenkte historikaren Arnhild Skre lenge om barndommen sin i 1950-åra. Men som vaksen kjende ho på ei uro. Var oppveksten meir prega av den kalde krigen enn ho hugsa? NATO-medlemskap, atomfrykt, Koreakrigen, kommunistjakt og Cubakrisa: Korleis var desse historiske hendingane med på å forme norske barn etter andre verdskrigen? I denne essaysamlinga utforskar Arnhild Skre nettopp dette. Omtalen er utarbeidd av BS.